Helgetur til Lisboa: bydelene, bakkene og maten

Fra flyplassen og inn i byen

Humberto Delgado ligger få kilometer fra sentrum, og metroens røde linje går rett fra terminalen. Til Baixa og Rossio bytter du én gang underveis, og hele turen tar rundt en halvtime. Taxi og bilbestillingstjenester bruker gjerne kortere tid, men rushtrafikken kan spise opp forspranget.

Kjøp et gjenbrukbart reisekort på automaten i metroen med en gang. Det samme kortet gjelder på metro, trikk, buss og heisene i bakkene, og enkeltbilletter kjøpt om bord blir dyrere. Portugal bruker euro, og kort tas nesten overalt, men de eldste tascaene og enkelte markedsboder tar fortsatt bare kontanter. Gebyrene du kan unngå underveis er gjennomgått i betale med kort i utlandet.

Flyturen fra Norge tar rundt fire timer, og direkteruter går fra flere norske byer i sommerhalvåret og tynnere om vinteren. Kombinasjonen kort flytid og lavt prisnivå på bakken gjør at Lisboa ofte konkurrerer godt selv når selve billetten ikke er den rimeligste; grepene for å finne de beste avgangene står i guiden til billige flybilletter.

Bydelene, og hva hver av dem er god for

Lisboa ble jevnet med jorden av jordskjelvet i 1755, og gjenoppbyggingen forklarer hvordan byen ser ut i dag. Baixa nede ved elva er den planlagte delen: rette gater i rutenett, brede plasser og Praça do Comércio helt ute ved vannet. Det er byens gulv, og alt annet ligger opp fra det.

Alfama øst for Baixa er delen som sto igjen etter skjelvet. Smug som svinger uten system, tørkesnorer mellom husene, Castelo de São Jorge på toppen og fado som fortsatt lever i små lokaler nede i gatene. Her bør du gå deg vill med vilje. Rett nord ligger Mouraria, det gamle maurerkvarteret, i dag byens mest sammensatte nabolag og opphavsstedet til fadoen.

Chiado og Bairro Alto ligger på høyden vest for Baixa. Chiado er butikkene, bokhandlerne og de gamle kafeene, og den delen av byen som er lettest å like med en gang. Bairro Alto rett over er stille om dagen og byens uteliv om kvelden. Príncipe Real litt lenger opp har blitt stedet for mindre butikker, uteservering rundt en park og et roligere kveldsalternativ.

Bor du i byen for første gang, gir Baixa, Chiado eller kanten av Alfama de korteste avstandene til det meste. Har du ikke bestemt deg for by ennå, står Lisboa side om side med de andre kandidatene under storbyferie i Europa.

Bakkene: trikk 28, heisene og utsiktsplassene

Byen er bygget i stigninger, og brosteinen er glatt, særlig i fuktig vær. Sko med grep betyr mer her enn pene sko, og resten av bagasjen for en langhelg er dekket i pakkelisten for storbytur.

Den gule trikken 28 går gjennom de bratteste delene av byen, fra Martim Moniz gjennom Graça, Alfama, Baixa og Chiado og videre vestover. Den er både transport og severdighet, og derfor full store deler av dagen. Vil du ha en plass, gå på ved en av endeholdeplassene og reis tidlig om morgenen. Lommetyveri forekommer i trengselen om bord, så ha veska foran deg.

Heisene sparer beina. Elevador da Glória tar deg fra Restauradores opp til Bairro Alto, Elevador da Bica klatrer opp fra elvesiden, og Elevador de Santa Justa i støpejern forbinder Baixa med Largo do Carmo og ruinene etter klosteret som jordskjelvet tok. Santa Justa har lange køer, men går du opp bakgatene fra Chiado, kommer du til den samme utsikten uten å stå i dem.

Utsiktsplassene, miradouros, er byens egne pauser. Portas do Sol og Santa Luzia ser utover takene i Alfama og elva, São Pedro de Alcântara ser over mot slottshøyden, og Senhora do Monte høyest oppe i Graça gir det bredeste bildet av byen. Solnedgangen samler folk på alle sammen, så kom en halvtime før hvis du vil sitte.

Den er både transport og severdighet, og derfor full store deler av dagen.

Belém: klosteret, tårnet og bakverket

Belém ligger noen kilometer vestover langs elva og fortjener en halv dag. Jerónimos-klosteret er hovedgrunnen: et enormt anlegg i manuelinsk stil, reist på inntektene fra sjøveien til India, med en korsgang som er verdt køen alene. Rett ute i elva står Torre de Belém, festningstårnet som ble byens utgangspunkt og etter hvert dens symbol. Begge står på Unescos verdensarvliste.

Mellom dem ligger Padrão dos Descobrimentos, monumentet over oppdagelsesreisene, og litt lenger vest kunst- og arkitekturmuseet MAAT nede ved vannkanten. Sett av tid til å gå strekningen langs elva framfor å ta trikken hele veien, for promenaden er en av byens fineste.

Og så er det bakverket. Pastel de nata, den lille vaniljekrempaien i sprø butterdeig, kommer opprinnelig herfra, og bakeriet ved klosteret har laget den etter samme oppskrift i snart to hundre år. Køen går fortere enn den ser ut til, og du kan spise stående ved disken slik lokalbefolkningen gjør. Trikk 15 går fra Praça da Figueira og langs elva til Belém på rundt en halvtime.

Mat og kveld: petiscos, marked og fado

Portugisisk mat er enklere enn ryktet: godt råstoff, lite pynt og mye fisk. Bacalhau, klippfisken, finnes i utallige varianter, sardiner grilles hele om sommeren, og bifana, et varmt smørbrød med marinert svinekjøtt, er byens billigste og beste lunsj. Petiscos er den portugisiske slektningen til tapas, små retter til deling, og den enkleste måten å spise seg gjennom en kveld på.

Time Out Market i den gamle markedshallen ved Cais do Sodré samler kjente kjøkken under ett tak og er et trygt førstevalg, men også det mest turistpregede. Beveg deg noen kvartaler vekk fra elva, eller opp i Príncipe Real, så faller både prisene og køene. Ginjinha, den søte kirsebærlikøren, drikkes stående i et lite glass i en av barene ved Largo de São Domingos. Vil du sette byen opp mot andre spisedestinasjoner, hører den hjemme blant matbyene i Europa.

Fado hører kvelden til. Sangtradisjonen står på Unescos liste over immateriell kulturarv, og de ekte lokalene ligger i Alfama og Mouraria. De minste tar imot et titalls gjester, krever gjerne bordbestilling og har som regel et minstekonsum. Stedene som roper etter deg i gata er sjelden de beste.

En dag ut: Sintra, Cascais eller sørsiden

Sintra er den mest kjente dagsturen. Toget går fra Rossio stasjon midt i sentrum og bruker rundt førti minutter, og oppe i åsene ligger Pena-palasset i gult og rødt, maurernes gamle borgmur og hagen med brønnen i Quinta da Regaleira. To ting bør du vite: billetter til Pena selges med tidsluke og bør sikres på forhånd, og Sintra ligger høyere og fuktigere enn Lisboa, så tåka kan ligge der mens byen har sol. En genser hører med i sekken selv om det står tjuefem grader nede ved elva.

Cascais er alternativet for en roligere dag. Toget fra Cais do Sodré følger kysten hele veien og bruker omtrent like lang tid, og den gamle fiskerbyen har badebukter, en promenade og et lavere tempo. Vil du bade skikkelig, ligger de brede strendene på Costa da Caparica sør for elva, og de holder atlantisk temperatur hele året. Hvordan de står seg mot resten av kontinentet er beskrevet blant de beste strendene i Europa.

Den korteste utflukten er fergen fra Cais do Sodré over til Cacilhas. Ti minutter på vannet gir deg utsikten tilbake mot byen, gamle fiskerestauranter langs kaia og Cristo Rei-statuen på høyden over.

Når på året treffer en langhelg best

Lisboa er en helårsby med mildt klima, men vinduene er tydelige. Mars til juni gir behagelige dager, blomstring og lange kvelder, mens september og oktober har det varmeste havet og færre folk enn høysommeren. Det er i disse to vinduene byen fungerer best til fots.

Juli og august er varme, ofte over tretti grader midt på dagen, men den atlantiske vinden fra nord gjør varmen lettere å bære enn lenger inne i Middelhavet. Til gjengjeld er det da byen er fullest og hotellene dyrest. Vinteren fra november til februar er mild etter norsk målestokk, med dager rundt femten grader, men det er også den regnfulle delen av året, og brosteinen blir glatt. En kulturhelg fungerer likevel godt da, til klart lavere priser.

Årstidene i landet som helhet, inkludert Algarve og nord mot Porto, er gjennomgått i beste reisetid for Portugal.