Safari i Afrika for første gang: den store guiden

Hva avgjør om den første safarien blir vellykket?

For mange er safari reisen over alle reiser, den som har stått øverst på listen i årevis. Nettopp derfor er fallhøyden reell: en safari krever flere valg før avreise enn de fleste andre turer, og det er disse valgene, ikke budsjettet, som avgjør hvor god opplevelsen blir.

De fire store valgene er hvor du reiser, når du reiser, hvordan du bor og hvor mange dager du gir opplevelsen. En enkel teltsafari i riktig sesong slår en dyr lodge i feil sesong, hver gang. Blant de store opplevelsesferier er safari den som belønner god planlegging aller mest.

Denne guiden tar deg gjennom valgene i tur og orden, og deretter det praktiske rundt helse, papirer og utstyr som må på plass i god tid før avreise.

Hvor: de fem klassiske safarivalgene

Du kan se elefant, løve og sjiraff i mange afrikanske land, men for en første safari peker tre land seg ut. De to siste på listen er fantastiske, men fungerer best som tur nummer to.

• Tanzania: Serengeti og Ngorongoro

  Hjemmet til den store migrasjonen, med over en million gnuer og sebraer i evig rundgang gjennom Serengeti, og til Ngorongoro-krateret, som samler et helt økosystem innenfor kraterveggene. Det nærmeste du kommer safari slik den ser ut på film. Kombineres ofte med badeferie på Zanzibar etterpå, en kombinasjon som også har gjort Tanzania til en gjenganger blant bryllupsreisemålene.

• Kenya: Masai Mara

  Selve klassikeren, med åpne gressletter, svært høy dyretetthet og lang safaritradisjon. Masai Mara er den nordlige enden av det samme økosystemet som Serengeti, og i deler av året står migrasjonen på kenyansk side. Avstandene er kortere enn i Tanzania, så du bruker mindre av turen på transport.

• Sør-Afrika: Kruger og de malariafrie reservatene

  Det enkleste førstegangsvalget, og ofte det rimeligste. God infrastruktur, mulighet for å leie bil og kjøre selv i Kruger, og flere malariafrie reservater i andre deler av landet. Det gjør Sør-Afrika spesielt godt egnet for familier med barn. Ulempen er at det til tider kan føles mer tilrettelagt og mindre vilt enn Øst-Afrika.

• Botswana: Okavangodeltaet

  Vannlandskapet i Okavango gir safari fra båt og mokoro-kano, små eksklusive camper og svært få andre biler. Blant de dyreste safarilandene, og logistikken med småfly mellom campene gjør det mest aktuelt for viderekomne.

• Uganda og Rwanda: fjellgorillaene

  Gorillatrekking er sin egen kategori: en krevende fottur i tett regnskog fram til en gorillafamilie, med strengt begrensede tillatelser per dag. En av verdens sterkeste naturopplevelser, men noe annet enn klassisk savannesafari, og best som egen reise eller påbygg.

Når: tørrsesongen er safari-gull

Tørrsesongen er den beste safaritiden av to enkle grunner: Dyrene samles rundt elvene og vannhullene som er igjen, og gresset er lavt, slik at du ser dem. I Øst-Afrika varer tørrsesongen typisk fra juni til oktober. Grovt sett gjelder de samme månedene i det sørlige Afrika, der dette er vinterhalvåret med kjølige netter og klare dager.

Vil du se migrasjonens berømte elvekrysninger i Serengeti og Masai Mara, skjer de oftest mellom juli og september. Men flokkene følger regnet, ikke kalenderen, og ingen seriøs operatør garanterer deg en krysning. Reiser du i det vinduet, har du gode muligheter, ikke en avtale.

For norske reisende er timingen gunstig: fellesferien i juli treffer midt i tørrsesongen, og det samme gjør høstferien i oktober. Baksiden er at juli og august også er internasjonal høysesong med de høyeste prisene og flest biler i parkene. Kan du reise i juni, september eller oktober, får du de samme tørre forholdene med litt mer ro rundt opplevelsene. Husk også at juni til august er vinter sør for ekvator: morgenturene i åpen bil kan være friske som en norsk høstmorgen, så pakk lue og vindjakke selv om du skal til Afrika.

Regntiden har sine egne argumenter, og de er bedre enn ryktet: Landskapet er grønt, prisene betydelig lavere, det står færre biler rundt hvert dyr, og mange arter føder ungene sine nå. Ulempene er like reelle: høyt gress, dyr som sprer seg når vannet finnes overalt, og veier som kan bli krevende etter kraftige byger. For en første safari er tørrsesongen det tryggeste valget, men regntiden er ingen tabbe, bare en annen opplevelse.

Tørrsesong betyr lavt gress og dyr samlet ved vannet. Det er forskjellen på å lete og å finne.

Hvordan: boform, reisefølge og antall dager

Det neste settet med valg handler om hvordan du reiser. Her finnes ingen fasit, bare avveininger mellom komfort, nærhet, frihet og pris.

• Lodge

  Fast bygning med restaurant, ordentlige bad og ofte basseng. Mest komfort og forutsigbarhet, og et trygt valg for familier og alle som vil ha safari uten å gi slipp på fasilitetene.

• Telt-camp

  Permanente safaritelt med skikkelig seng og eget bad, men med lerretsvegger mellom deg og savannen. Å ligge og høre løvebrøl og hyener i mørket er for mange selve safarifølelsen, og det koster ikke nødvendigvis mer enn lodge.

• Selvkjøring i Sør-Afrika

  I Kruger kan du leie bil, kjøre selv på gode veier og bo i parkens egne leirer. Friest og rimeligst, men du mister guidens trente blikk, og du finner garantert færre dyr på egen hånd. En god mellomløsning er å kjøre selv og kjøpe guidede morgenturer i parken.

• Gruppetur eller privat guide

  Gruppeturer er rimeligere og sosiale, men du deler bil og rytme med andre. Privat bil og guide koster mer og gir full frihet: dere blir stående ved leoparden så lenge dere vil. For fotografer er privat bil nesten obligatorisk.

• Antall dager: minst tre til fire hele safaridager

  De første dagene jakter du på listen over dyr du må se. Først når den er unnagjort, kommer roen som gjør safari stor: tid til å bli ved en flokk, vente ved et vannhull, la dagen utfolde seg. Færre enn tre hele dager i parkene blir det mest jag av.

Helse og papirer: start i god tid

Det medisinske er den delen av safariplanleggingen som ikke kan tas på sparket. Bestill time hos et vaksinasjonskontor så snart reisen er booket, helst flere måneder før avreise, for enkelte vaksiner skal settes i god tid før du drar.

To ting går igjen. Gulfebervaksine kreves ved innreise til enkelte land, særlig om du ankommer fra eller har mellomlandet i et land med gulfeber, og attesten skal kunne vises fram. Og malariaprofylakse anbefales i de fleste safariområder; hvilke tabletter som passer deg, avhenger av område, sesong og egen helse, og det er nettopp slike vurderinger vaksinasjonskontoret gjør. Sett opp reiseapotek og vaksiner som ett samlet prosjekt, så glipper ingen av delene.

Papirene må også på plass tidlig. Flere safariland krever visum eller elektronisk innreisetillatelse som ordnes på forhånd, så sjekk innreisereglene for landene du skal til i god tid. Og les vilkårene i reiseforsikringen nøye: på safari vil du vite at både behandling og evakuering er dekket når nærmeste sykehus ligger timevis unna.

Kikkerten, kameraet og støvet

Utstyrslisten for safari er kortere enn mange tror, men de tre viktigste tingene på den fortjener litt omtanke.

• Kikkert per person, ikke per familie

  Den mest undervurderte gjenstanden på hele turen. Mye av det du ser, ser du på hundre meters hold eller mer, og den som sitter uten kikkert mens leoparden ligger i treet, glemmer det ikke. En enkel kikkert i størrelsen 8x42 holder lenge, men sørg for at alle i bilen har hver sin.

• Kamera med zoom

  Mobilkameraet skuffer på avstand, så et kamera med god zoom gir helt andre bilder hjem. Samtidig: ikke la kameraet eie turen. Legg det ned innimellom og se dyrene med egne øyne, det er tross alt derfor du reiste.

• Beskyttelse mot støv

  Savannestøvet trenger inn i alt, særlig på åpne biler og grusveier. Oppbevar kamera og kikkert i en lukket bag eller pose mellom stoppene, bytt objektiv minst mulig ute i bilen, og ta med en buff eller et tørkle til ansiktet på de støvete strekningene.

Forventninger: dyrene har ikke manus

Det viktigste du kan pakke, er riktige forventninger. Safari er ikke en dyrepark. Noen dager gir løver på jakt, elvekrysning og leopard i samme formiddag; andre dager gir mest gress, antiloper og en støvete horisont. Begge deler er ekte safari, og det er nettopp letingen, ventingen og de plutselige øyeblikkene som er opplevelsen. Hadde dyrene stått på rekke, hadde det ikke vært noe å reise for.

Og stol på guiden. Avstandsreglene i parkene finnes for både din og dyrenes skyld, og en guide som presses til å kjøre nærmere, risikerer lisensen sin. Spør heller mye: gode guider er vandrende oppslagsverk, og det er kunnskapen deres, mer enn kjøringen, som skiller en god safaridag fra en stor en.

Noen dager gir alt, andre nesten ingenting. Det er derfor det kjennes så stort når det skjer.